Nyheter

Mar 30 2017

Et besøk i Kathmandu: «Dalit-kvinner er mer daliter enn menn»

by Asle Stalleland in News

Sandra Petersen og jeg (Einar Tjelle) deltok i slutten av februar på et to-dagers styremøte i IDSN i Kathmandu, Nepal. Jeg deltok også på en parlamentariker-konferanse: Global Parlamentarian`s Conference on Discrimination Based og Work & Descent . Arrangører var Asia Parlamentarian Forum on Dalit Concerns og Asia Dalit Rights Forum, i samarbeide med FEDO og UN Women. IDSN var ikke direkte arrangør, men flere i styret hadde viktige funksjoner i arrangementet. Vi forsøkte å invitere med en norsk parlamentariker, men kom nok for seint i gang. Ca 35 av 150 deltakere var parlamentarikere. Parlamentarikerforumet har møttes årlig siden 2013, og er et viktig nytt initiativ i tillegg til NGO arbeid på feltet.

Noen av tingene som ble diskutert:

• Behovet for å go global i større grad enn det er gjort hittil. Mye er oppnådd formelt, men det trengs en egen FN-konvensjon, og et eget et ti-år, het det i to av forslagene.
• En gjenganger er manglende implementering lokalt. En egen rapport ble lansert; Dalit Women in South Asia: Access to Economic Rights. Feltarbeidet som for første gang er gjort av daliter selv, er gjort i Bangladesh, Nepal, India og Sri Lanka. Rapporten fokuserer særlig på (mangel på) land, utdannelse og jobb-skills.
• En oppfordring til å bruke aktivt FNs nye bærekraftsmål. Selv om ikke disse eksplisitt referere til kastediskriminering er hovedoverskriften “Leave no one behind”, særlig relevant. Vi må ta på alvor denne store ekskluderte gruppen på 260 millioner, og særlig kvinnene blant disse. Kvinner er mer daliter enn menn, ble det sagt.
Kathmandu-deklarasjonen ble overlevert Nepals statsminister. Og den er overlevert blant annet Utenriksdepartementet her hjemme. Den er nok i lengste laget men fanger likevel opp på en god måte den aktuelle konteksten. Det viktigste med en slik storsamling er nok det nettverksbyggende parlamentarikere i mellom, og interaksjonen med sivilt samfunn. Honnør til det lokale vertskap FEDO og Paul Divakar og Co for et viktig initiativ!

Du kan lese Kathmandu-deklarasjonen i dokumentet under.

Einar Tjelle

IMG_4676 IMG_4552

Final_Declaration for Global Conference on DWD_Kathmandu_2017_after editing

Read more

Jun 26 2015

Ber om konkrete tiltak for å hindre kastediskriminering under gjenoppbyggingen av Nepal

by Asle Stalleland in News

I et brev til utenriksminister Børge Brende berømmer det norske dalitsolidaritetsnettverket Brende for å ta opp spørsmålet om kaste under donorkonferansen i Kathmandu, og oppfordrer samtidig til konkrete tiltak for å sikre at kastediskrimineringen blir mindre, ikke større gjennom norsk hjelp til gjenoppbyggingen av Nepal.

Dette er brevet dalitnettverket har sendt Børge Brende:

Utenriksminister Børge Brende
Utenriksdepartementet Oslo, 25.juni 2015

Jordskjelvene i Nepal 25. april og 12. mai i år var en stor tragedie for et land som allerede før jordskjelvene opplevde store sosiale og politiske utfordringer. Andelen kasteløse i Nepal er omstridt, men ligger trolig mellom 13-20% av befolkningen, eller 4 – 6 millioner. Til tross for at kastesystemet ble offisielt avviklet i 1963 er daliter eller kasteløse fortsatt diskriminert på de fleste områder i samfunnet.
Vi i Det norske dalit solidaritetsnettverket vil berømme utenriksministeren for å nevne daliter spesifikt i talen fremført under donormøtet i Kathmandu 25. juni. Vi ønsker samtidig å påpeke viktigheten av at organisasjoner av daliter involveres i nødhjelpsarbeidet og i de kommende gjenoppbyggingsfasene. Vi ber også om at det stilles krav til mottakerne av norske nødhjelps – og gjenoppbyggingsmidler om å rapportere på kastediskrimineringsproblematikken, slik at norsk innsats ikke diskriminerer, men aktivt fremmer større likhet og rettferdighet på tvers av kastesystem og samfunnsstrukturer i Nepal.
International Dalit Solidarity Networks (IDSN) rapport «Equality in Aid» fra 2013 dokumenterer strukturell diskriminering i flere store nødhjelpsoperasjoner på 2000-tallet. Derfor har en rekke ledende dalit-organisasjoner gått sammen for å undersøke om diskriminering på grunnlag av kaste også har funnet sted i nødhjelpsarbeid i etterkant av de to jordskjelvene i Nepal.
I den foreløpige rapporten «Waiting for Justice in Response» kommer det fram at daliter ofte er ignorert i den offentlige registreringen av tap i forbindelse med jordskjelvet. 60-70% av daliter uten tak over hodet ventet fortsatt på hjelp til telt/presenninger og 80% av hjelpen til telt og presenninger hadde blitt delt ut til den dominante kasten i lokalsamfunnet.
På bakgrunn av dette oppfordrer vi den norske regjeringen til konkrete tiltak for å sikre at norsk innsats for gjenoppbygging av Nepal ikke bidrar til økte forskjeller, men aktivt fremmer et samfunn med like muligheter, uavhengig av kaste. I forbindelse med nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet i Nepal oppfordrer vi derfor den norske regjeringen til å:
• Prioritere organisasjoner med god kjennskap til Nepal og gode nettverk av lokale organisasjoner som sikrer en kaste-sensitiv tilnærming i rehabilitering og gjenoppbyggingen.
•Stille krav til bevissthet omkring kaste i nødhjelps- og rehabiliteringsarbeidet, for eksempel ved konkrete rapporteringskrav.
•Fremme inkludering og involvering av organisasjoner av daliter i den norsk støttede nødhjelps- og gjenoppbyggingsinnsatsen.
•Se nødhjelps – og gjenoppbyggingsarbeidet i sammenheng med det langsiktige utviklingsarbeidet, slik at innsatsen etter jordskjelvet ikke bidrar til en forverret situasjon for de kasteløse, men mer sosial rettferdighet. Spesielt vil vi peke på behovet for tiltak som bekjemper barnearbeid og fremmer utdanning for barn og ungdom med dalit bakgrunn, samt arbeidsplasser for voksne daliter.

På vegne av det norske dalit solidaritetsnettverket
Kristin Storaker

Read more

Jun 24 2015

Et Nytt Nepal?

by Asle Stalleland in News

Når Nepal skal bygges opp igjen etter jordskjelvet er det ikke bare husene som må sikres bedre, skriver Utviklingsfondet og Strømmestiftelsen i en kronikkk i Dagbladet, trykket 7.5. 2015. Les kronikken her:

Read more

May 05 2015

Møt indisk menneskerettighetsaktivist

by Asle Stalleland in News

Det norske dalit-solidaritetsnettverket inviterer til åpent møte med den indiske menneskerettighetsforkjemperen Suman fredag 8. mai, kl 11-12.30.

Suman er nestleder i FIAN India, og har svært lang erfaring fra menneskerettighetsarbeidet der.

8. mai er hun i Norge og vil gjerne gi oss en oppdatering på noen viktige og aktuelle tema om den nåværende situasjonen i India. Blant temaene hun vil belyse er:

- Endringer i situasjonen for MR-organisasjoner i India
- Situasjonen for daliter i India – går vi i riktig retning?
- FIAN Indias pågående menneskerettighetsarbeid
- Hvordan jobber vi best fra Norge og internasjonalt for å bedre situasjonen for daliter?

Møtet vil starte med en presentasjon av det norske dalit-solidaritetsnettverket, etterfulgt av Sumans presentasjon og diskusjon.

Sted: FORUMs lokaler i Storgata 11.
Tid: Fredag 8. mai, kl 11.00-12.30

Send en mail til lovise.ribe@fian.no for påmelding innen torsdag 7. mai!

Read more

Mar 13 2015

Viktig med fokus på kastediskriminering i Stortingsmelding om menneskerettigheter

by Asle Stalleland in News

Det norske dalit-solidaritetsnettverket ønsker Stortingsmeldingen om menneskerettigheter velkommen og ber om et bredt fokus på kastediskriminering. Nettverket har gitt følgende innspill til meldingen:

 

Det norske dalit-solidaritetsnettverket (N-DSN) ønsker meldingen til Stortinget om menneskerettigheter velkommen. Vi er glad for at meldingen har valgt ut «likeverd og like muligheter» som ett av tre satsningsområder, og synes det er positivt at kastebasert diskriminering omtales i en egen boks på side 33. Kastediskriminering rammer opp mot 260 millioner mennesker i dag. Å oppnå rettferdig fordeling i land med omfattende kastediskriminering vil antagelig være umulig uten å adressere denne tematikken spesifikt. Vi ser at omfanget av dette enorme menneskerettighetsbruddet vanskelig fanges i en liten boks, og ønsker derfor å fremme noen flere innspill rundt dette temaet:

 

Boks 3.13 – Kastebasert diskriminering

Vi ønsker en konkretisering av hvordan Norge skal jobbe videre mot kastediskriminering. I boksen på s. 33 står det at Norge skal jobbe for «økt oppmerksomhet om kasteproblematikk i internasjonale fora». Vi ser gjerne at det utarbedies noe mer konkret, som f.eks. kulepunkter med prioriterte innsatsområder, som kan supplere det nåværende innholdet om hvordan Norge planlegger at dette arbeidet skal gjøres. I tillegg er det svært viktig å supplere det internasjonale fokuset med bilateralt arbeid i land hvor kastediskriminering er utbredt. Sivilsamfunnsorganisasjoner som, både lokalt og internasjonalt, jobber mot denne formen for diskriminering trenger støtte fra stater internasjonalt. Vi ønsker at følgende legges til i boksen:

  • Norge skal ta opp kasteproblematikk i bilaterale og politiske dialoger i land hvor det forekommer kastediskriminering.
  • Norge skal støtte opp under det arbeidet sivilsamfunnsaktører gjør mot kastediskriminering.

 

Kvinner og kastediskriminering

Fokuset på lavkastekvinner og den overlappende diskrimineringen de opplever, i form av kaste, kjønn og ofte sosio- økonomiske forhold, er viktig, og vi ser gjerne at regjeringen inkorporerer dette perspektivet i sin satsning på kvinner og likestilling under punkt 3.4.1 (s. 33-34), hvor det står at kvinner fra minoritetsgrupper og kvinner med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt.

  • Vi ønsker at «kvinner fra marginaliserte grupper» tilføyes dette avsnittet.
  • Vi mener at «kaste» bør nevnes i oppramsingen av grupper under Norges likestillingsinnsats på s. 33.

 

Utdanning og kastediskriminering

Meldingen satser tydelig på utdanning og har signalisert en økt innsats for grunnutdanning for barn. Vi mener at meldingen bør se spesifikt på kasterammede land og sette fokus på barn fra sårbare grupper som daliter. Analfabetisme og andelen barn og unge som dropper ut av skolen er svært høy blant daliter. Det er viktig å fremheve behovet for god kvalitet på den utdanningen som tilbys både i teori og praksis, slik at kastediskriminering ikke reproduseres i utdanningssystemet i kasterammede land. Dette kan fremheves i avsnittet om utdanning, s. 24-25, om barn, s. 34-35 og s. 80-81.

  • Vi ønsker at regjeringen inkluderer kasteperspektivet i arbeidet med utdanning, samt søker å fjerne alle barrierer som hindrer sårbare grupper, som daliter, fra å benytte seg av sin rett til utdanning uten diskriminering.

 

Næringsliv og kastediskriminering

Norsk næringsliv er sterkt til stede i flere land hvor kastediskriminering er utbredt. Vi mener at Norge har et særskilt ansvar for å ta opp menneskerettighetsutfordringer hvor norsk næringsliv er til stede. Det står på s. 55 at regjeringen skal legge til rette for at næringslivet får nødvendig informasjon om internasjonale retningslinjer og den lokale menneskerettighetssituasjonen. Dette er vi positive til. Vi oppfordrer til å inkludere informasjon om kastediskriminering samt Ambedkarprinsippene[1] i denne informasjonen. Et av Ambedkarprinsippene går på å utvikle en plan for kvotering av daliter, med særlig fokus på dalitkvinner. Dette søker å jevne ut underrepresentasjonen av daliter i som arbeidstakere i privat næringsliv.

  • Vi ønsker at regjeringen inkluderer kasteperspektivet i sitt arbeid med ansvarlig næringsliv og at de bruker Ambedkarprinsippene.
  • Vi ønsker at Norge tar ansvar internt for egne aktiviteter i land hvor det forekommer kastediskriminering, bl.a. ved å gi ambassadepersonell (både norske og lokalt ansatte) opplæring i hvordan gjenkjenne og håndtere kastediskriminering. Således vil de være i bedre stand til å bistå norsk næringsliv i slike spørsmål.
  • Vi ønsker at statens tilrettelegging for næringsvirksomhet i kastediskriminerende land skal proaktivt sikre at slik diskriminering unngås i prosjekter som staten medvirker til å realisere, og når mulig sørge for at kaster som diskrimineres av andre aktører inkluderes i virksomheten.

 

Religiøse minoriteter og kastediskriminering

Stortingsmeldingen fremhever at tros- og livssynsfriheten gir alle mennesker frihet til å utøve sin tro, s. 22. I denne sammenheng bør situasjonen for muslimske og kristne daliter løftes frem, da de ofte er utsatt for dobbel diskriminering, i form av kaste og at de tilhører en religiøs minoritet. Dette viser seg i lovgivning i India, hvor muslimske og kristne daliter er fratatt daliters kvoteringsrettigheter. Dette kan også fremheves på s. 80-81.

  • Vi ønsker at regjeringen adresserer diskrimineringen av muslimske og kristne daliter i internasjonale fora samt i bilaterale samtaler.

 

Klima- og miljøpolitikk og kastediskriminering

Vi er positive til at viktigheten av menneskerettighetenes rolle i klima- og miljøpolitikken understrekes i meldingen. Vi har de siste årene sett flere eksempler på klimaendringenes negative konsekvenser for fattige menneskers livsgrunnlag, og økt fokus på dette er viktig for å dempe de negative effektene.

  • Vi anbefaler regjeringen å styrke arbeidet innenfor klimatilpasning og arbeide for at klimatilpasningsplaner tar hensyn til sårbare grupper, herunder daliter, sine rettigheter, inkludert medbestemmelsesrett i utforming og gjennomføring, samt tilgang til finansieringsmekanismer.

 

Med vennlig hilsen,

Det norske dalit solidaritetsnettverket (N-DSN)

N-DSN tilsluttede organisasjoner: Det norske menneskerettighetsfondet, Fian Norge, Mellomkirkelig råd, Plan Norge, Raftostiftelsen, Stefanusalliansen, Strømmestiftelsen og Utviklingsfondet.



[1] Ambedkar-prinsippene er retningslinjer utviklet for utenlandsk investering i Sør Asia. De gir veiledning på ansettelse samt hvordan bedrifter kan unngå å delta i økonomisk og sosial diskriminering av daliter. Se her for mer informasjon: http://idsn.org/wp-content/uploads/user_folder/pdf/New_files/IDSN/Ambedkar_Principles_brochure.pdf

Read more

Sep 29 2014

Kjemper for dalitkvinners rettigheter i Nepal

by Asle Stalleland in News

DSC_0009Det norske dalit-solidaritetsnettverket hadde denne uken besøk av kvinneaktivisten og menneskerettighetsforkjemperen Durga Sob fra Nepal. Hennes historie gir en viktig påminnelse om hvordan det er å være tredobbelt diskriminert – som kasteløs, kvinne og fattig.

 

Durga Sob begynte møtet med en personlig beretning om sin reise som aktivist og forkjemper for like rettigheter for alle.  Som 10-åring hadde Durga drukket av en krukke som andre også brukte. Dermed begynte folk rundt henne å kjefte på henne og jaget henne bort, de mente at hun hadde gjort vannet «urent» fordi hun var dalit.

- Gud gjorde oss til daliter, slik er det bare, forklarte moren hennes.

Som jente og dalit måtte Durga gjennom noen harde kamper. Da hun fylte 13 år mente familien hun burde forberede seg på å bli en god husmor og gifte seg. Selv ville hun ha muligheten til å bli noe mer, og Durga fikk til slutt støtte av familien da hun uttrykte at hun heller ønsket å gå på skole. Dette var uvanlig i den lille landsbyen og som eneste dalitjente på skolen fikk hun en tøff hverdag.

Ansett som uren ville ingen av barna leke, spise og drikke sammen med henne, og i klasserommet krevde læreren at hun skulle sitte bakerst. Durga derimot lot seg ikke kue.

-  Allerede som barn ønsket jeg å gjøre noe for samfunnet mitt. Da jeg gikk i åttende klasse startet jeg hjemmeskole for nabobarna, for at også de skulle lære å lese og skrive. Etter hvert begynte også noen av disse på skolen, forteller Durga.

 

Savner reelle framskritt

Opplevelsene til Durga illustrerer hvordan virkeligheten fortsatt er for millioner av kasteløse. Det tradisjonelle kastesystemet lever i beste velgående i Nepal. Hvordan du blir behandlet og hvilke muligheter du har bestemmes i stor grad ut fra hvilken kaste du fødes inn i.

 

Tilsynelatende kan det se ut som om det har blitt gjort mye for å forbedre dalitenes situasjon. Nepal ble erklært kastefritt allerede i 1963 og det eksisterer et forbud mot diskriminering basert på kaste. Dessverre er det en stor forskjell på teori og praksis, og lovene har ført til få synlige endringer.

Under valget av den grunnlovgivende forsamlingen i fjor ble det valgt inn betydelig færre daliter enn ved forrige valg, samtidig som de typiske hindi-partiene fikk flere representanter. Dette sjokkerte mange, og det gjenstår å se om daliters rettigheter blir styrket eller svekket når den nye grunnloven skal skrives.

 

Tredobbel diskriminering

Å være dalit er ikke lett. Men i Nepal er det heller ikke lett å være kvinne. Systematisk og åpenlys kjønnsdiskriminering finnes i alle deler av samfunnet. Dalitkvinner er dårligere stilt enn resten av befolkningen i Nepal på en rekke områder. Det er færre som kan lese og skrive, de har dårligere helse, de har mindre tilgang til mat og vann, lider oftere av feilernæring og jentene gifter seg tidligere – ofte i 13-15års alderen. De opplever mer vold og har forkortet levetid. Deres deltakelse og stemme blir ofte glemt, både hjemme, hos donorer og myndigheter.

 

Gjennomsyrer hele samfunnet

Diskrimineringen av daliter og kvinner er synlig på alle nivåer i samfunnet – også blant de fremste forkjemperne for menneskerettigheter. I kvinneorganisasjonene blir ikke dalitkvinner invitert og i dalitenes organisasjoner er de lite interessert i å høre om kvinnenes utfordringer. Derfor mener Durga at det er et behov for Feminist Dalit Organization (FEDO) som hun er leder for. Og hun er ikke alene om å mene at denne organisasjonen har livets rett. FEDO har nemlig over 50.000 medlemmer fordelt på 2100 kvinnegrupper i 56 av Nepals 75 distrikter. Organisasjonen jobber både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå for å bedre dalitkvinnenes situasjon.

Tekst: Aina Ertvåg Grødal, Utviklingsfondet

 

Read more

May 22 2014

Dalitkvinnenes kamp spres til Europa

by Asle Stalleland in News

Dalitkvinnenes kamp mot diskriminering og ønske om økt engasjement fra det norske sivilsamfunn, var fokus da Det norske dalit-solidaritetsnettverket og Norad inviterte til samtale med to dalitkvinner på Europaturnè.

Skrevet av Aina Grødahl

-Det er en krig og navnet er kaste. Det er tanken om at ikke alle mennesker er like. Slik innledes det som skal bli en dokumentarfilm om dalitkvinnene i India. Kvinnene har fått nok av voldtekter og vold fra menn av høyere kaste, og av politi og dommere som ikke tar dem på alvor.

Systematisk diskriminering

Asha Kowtal, leder av All India Dalit Mahila Adhikar Manch (NCDHR) i India og filmskaper Thenmozhi Soundararajan, USA, sørget for en berørt sal hos Norad, da de fortalte om dalitkvinnenes situasjon i India, og deres arbeid for å få et større internasjonalt fokus på temaet. På sin ferd rundt i Europa forteller de om hvordan de i februar i år startet dalitkvinnenes marsj for selvrespekt, som nå spres fra sted til sted i India. Deres plan er at vi og de indiske myndighetshaverne skal høre mye fra dem i tiden som kommer.

–En rettferdig verden for kvinner er ikke mulig så lenge kastesystemet eksisterer, sier Asha Kowtal. Hun bør vite hva hun snakker om, som kvinne og dalit. Sandra Petersen, koordinator for det  norske dalit-solidaritetsnettverket, støtter opp og legger vekt på hvordan daliter blir dypt sosialt diskriminert fordi de er født nederst på rangstigen. – Kvinner møter en flerdimensjonal diskriminering, da de møter barrierer både på bakgrunn av kaste og kjønn i de patriarkalske strukturene.

Kastediskriminering er en global menneskerettighetsproblematikk som rammer og holder 260 millioner mennesker i fattigdom. Størsteparten bor i Sør-Asia inkludert India, Nepal, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka. Implementering av lovverk i forhold til kastediskriminering er svak i alle påvirkede land.

Millioner av dalitkvinner blir hver dag utsatt for grov diskriminering og har uforholdsmessig høy risiko for å bli utsatt for seksuell vold. Dette inkluderer gjengvoldtekter, stort sett av menn fra høyere kaster. Margot Skarpeteig, Fagdirektør for menneskerettigheter i Norad tydeliggjør omfanget -Minst 80 millioner dalitkvinner, bare i India, blir systematisk diskriminert. Forskning viser at annenhver dalitkvinne blir utsatt for vold og seksualisert vold.  Straffefrihet er normen og studier fra Gujarat viser at bare to prosent av sakene som anmeldes blir straffedømt.  

Norge har et ansvar

- Norske aktører må tørre å se, lytte og si ifra, utfordrer Petersen. Norge har en lang tradisjon med å arbeide for likestilling og mot diskriminering av sårbare grupper. Dalit-solidaritetsnettverket vektlegger derfor Norges mulighet til å bidra til at kastediskriminering blir tatt med i utformingen av nye tusenårsmål, den nye stortingsmeldingen om menneskerettigheter og operasjonalisering av handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling «Like rettigheter – like muligheter» (2013-2015). – Vi mener Norge kan være en positiv aktør ved åta en rolle i FN, og sørge for at vi i den nye stortingsmeldingen om menneskerettigheter tar særskilt ansvar i land der vi har norske næringsinteresser, sier Sandra Petersen.

Gro Lindstad, Daglig leder i FOKUS, utfordrer Norske myndigheter til å arbeide mer strategisk for å sette vold mot kvinner høyere opp på agendaen: - Sørg for å kartlegge hvordan arbeidet for likestilling brukes, gi økonomisk støtte og ta opp kjønnsbasert vold i bilaterale samtaler.

For kastediskriminering er i ferd med å løftes opp på den internasjonale dagsordenen. FNs Høykommissær for Menneskerettigheter har trappet opp arbeidet mot kastediskriminering de siste årene. EU utstedte i oktober 2013 en sterk resolusjon som oppfordrer alle relevante EU-institusjoner til å adressere kastediskriminering på lik linje med diskriminering basert på etnisitet, rase, religion, kjønn og seksualitet.

-Menneskerettighetene må være en ledestjerne i vår utenrikspolitikk. Vi må stå rakrygget, også når norske næringslivsinteresser står på spill, sier en tydelig Stortingsrepresentant Abid Raja (V). -Vi er verdens rikeste land, om ikke vi kan ta opp menneskerettigheter, hvordan kan vi tro at andre gjør det?

 Les mer om Asha Kowtal og Thenmozhi Soundararajan i Klassekampen: http://klassekampen.no/article/20140521/ARTICLE/140529987

 

Vil du følge og bidra til kampen for å sette dalitkvinner på internasjonal dagsorden?

  • Følg med på twitter og Facebook:  @dalitdiva og @ashazech og #dalitwomenfight
  • Bidra også til økt fokus her i Norge gjennom sosiale medier: Bruk hashtagen #dalitsolidaritet og si din mening.
  • Spre ordet om at: Violence against women is never cultural, it is always criminal! Dette gjør du for eksempel gjennom å ta bilde av deg selv med en plakat og utfordre andre til å gjøre det samme. La oss sette dalitkvinnene på dagsorden sammen!

 

 

Read more

Feb 24 2014

Hardtslående kasteløs

by Tom in News

Talent, mot og stålvilje er egenskaper som får deg opp og fram. For kasteløse Thulasi jobber de som oftest mot henne.

– Ekteskap er et fengsel. Boksing er den eneste partneren jeg trenger, sier hun.

Av Katrine Sviland

I dokumentaren LIGHT FLY, FLY HIGH fortelles historien om indiske Thulasi, en jente som utfordrer kastesystemet og posisjonen hun er født inn i. Hun drømmer om å bokse seg oppover i verden, og om et liv i frihet. Som en av Indias beste boksere er det ikke prestasjonene som setter grenser for henne, men hennes egne trenere og maktstrukturen hun er omgitt av. For selv om Thulasi har slått den kvinnelige indiske OL-deltakeren i boksing, befinner hun seg stadig på det laveste nivået i idrettsverdenen.

Som 14-åring rømte hun fra tvangsekteskap, og etter en tid som omreisende på venners sofaer, møtte hun Helma – fostermoren som endelig viste henne ubetinget kjærlighet og gav henne plass i egen familie. For Thulasis ønskede fremtid er tiden imidlertid i ferd med å renne ut. For å skaffe seg jobb må hun vinne innen hun fyller 25 år. Hun har bare et år igjen.

Regissørene Beathe Hofseth og Susann Østigaard står bak den sterke dokumentaren som viser virkeligheten for flere jenter som lever nederst på samfunnets rangstige i India. Bevisste visuelle grep gjør at historien om Thulasi og jentene i bokseklubben blir formidlet gjennom et hybridformat av dokumentar og spillefilm, og resultatet blir desto mer gripende for seerne – mest på grunn av Thulasis sterke tilstedeværelse.

- Vi var litt naive i begynnelsen, for vi tenkte at Thulasi er såpass god at hun ville nå langt. Så fulgte vi henne og opplevde hvor mye motgang hun faktisk møtte. Hun er dalit og hun er jente, og det er ikke meningen at hun skal gjøre det bra. Ambisjonene hennes virker provoserende på mange rundt henne, sier de.

I løpet av en treårsperiode har regissørene besøkt Thulasi seks ganger i til sammen fem måneder.

- Oppholdene i India var fantastiske, men det var også både det beste og det verste, forteller de.

I India er en viss prosentandel av statlige jobber forbeholdt idrettsutøvere. Av Indias kvinnelige boksere er mange fra de lavere kastene eller kasteløse. Her kreves det minimalt med utstyr, for å bli god holder det med to never og et vanvittig pågangsmot.

For Thulasis trenere er det imidlertid mer lønnsomt at hun holder seg i klubben, fremfor å skyve henne inn i en internasjonal karriere. Mister de makten over henne går de også glipp av beløpene hun må betale dem for å delta i turneringer.

I et land med karma, skal man ikke bryte ut av posisjonen sin. Livet til kasteløse kvinner i India er på mange måter forutbestemt. Det forventes at de skal gifte seg og godta sin plass på bunnen av rangstigen. Thulasi drømmer om et annet liv. Hun vil være fri, og trer inn i bokseringen for å sl seg opp og fram, men i bokseklubben til Thulasi ser vi at det er guttene det satses på. Jentene beholdes for sex og penger.

Read more

Feb 05 2014

Bokset seg opp i systemet

by Tom in News

Thulasi er født dalit, «kasteløs», og jente, dermed er hennes muligheter i India få. Fast bestemt på å få mer ut av livet enn hva samfunnet tilbyr henne, forlater hun fam­ilien, begynner å bokse og legger ned utallige trenings­timer for å bli en av de beste utøverne i India. Thulasi må kjempe både innenfor og utenfor bokseringen, stilt over­for seksuell trakassering, press om arrangert ekteskap og et samfunn som ikke verdsetter det hun har å gi.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lørdag 8/2 kl. 18:30 vises filmen Light Fly, Fly High på Victoria kino i Oslo. Dette er en av filmene som vises under dokumentarfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs.

Daglig leder i FIAN Norge vil ha en samtale med regisørene Beathe Hofseth og Susann Østigaard etter filmen.

Read more

Oct 11 2013

Ungdom mot kastediskriminering

by Tom in News

Ungdommens kirkemøte (UKM) har vedtatt en uttalelse som omhandler hvordan både kirka, regjering og vi selv bør forholde seg til kastediskriminering.

I uttalelsen står det blant annet at “Den norske kirke bør vise solidaritet med kirker i land der kastediskriminering skjer. Samtidig må vi være kritisk til kirkene når disse selv praktiserer kastediskriminering. En viktig oppgave for kirken er å knytte kontakter til kirker i India og andre land med kastediskriminering, sende deltakere når de arrangerer møter om temaet, og å invitere gjester til Norge som kan gi oss mer kunnskap og utfordre oss på hvilke bidrag de ønsker fra oss. Det er viktig at engasjement mot kastediskriminering forankres hos de som faktisk rammes av diskrimineringen og at de legger premisser for arbeidet.”

Se hele uttalelsen her!

Read more

Page 1 of 3123