Kjemper for dalitkvinners rettigheter i Nepal

Sep 29 2014

Kjemper for dalitkvinners rettigheter i Nepal

by Asle Stalleland in News

DSC_0009Det norske dalit-solidaritetsnettverket hadde denne uken besøk av kvinneaktivisten og menneskerettighetsforkjemperen Durga Sob fra Nepal. Hennes historie gir en viktig påminnelse om hvordan det er å være tredobbelt diskriminert – som kasteløs, kvinne og fattig.

 

Durga Sob begynte møtet med en personlig beretning om sin reise som aktivist og forkjemper for like rettigheter for alle.  Som 10-åring hadde Durga drukket av en krukke som andre også brukte. Dermed begynte folk rundt henne å kjefte på henne og jaget henne bort, de mente at hun hadde gjort vannet «urent» fordi hun var dalit.

- Gud gjorde oss til daliter, slik er det bare, forklarte moren hennes.

Som jente og dalit måtte Durga gjennom noen harde kamper. Da hun fylte 13 år mente familien hun burde forberede seg på å bli en god husmor og gifte seg. Selv ville hun ha muligheten til å bli noe mer, og Durga fikk til slutt støtte av familien da hun uttrykte at hun heller ønsket å gå på skole. Dette var uvanlig i den lille landsbyen og som eneste dalitjente på skolen fikk hun en tøff hverdag.

Ansett som uren ville ingen av barna leke, spise og drikke sammen med henne, og i klasserommet krevde læreren at hun skulle sitte bakerst. Durga derimot lot seg ikke kue.

-  Allerede som barn ønsket jeg å gjøre noe for samfunnet mitt. Da jeg gikk i åttende klasse startet jeg hjemmeskole for nabobarna, for at også de skulle lære å lese og skrive. Etter hvert begynte også noen av disse på skolen, forteller Durga.

 

Savner reelle framskritt

Opplevelsene til Durga illustrerer hvordan virkeligheten fortsatt er for millioner av kasteløse. Det tradisjonelle kastesystemet lever i beste velgående i Nepal. Hvordan du blir behandlet og hvilke muligheter du har bestemmes i stor grad ut fra hvilken kaste du fødes inn i.

 

Tilsynelatende kan det se ut som om det har blitt gjort mye for å forbedre dalitenes situasjon. Nepal ble erklært kastefritt allerede i 1963 og det eksisterer et forbud mot diskriminering basert på kaste. Dessverre er det en stor forskjell på teori og praksis, og lovene har ført til få synlige endringer.

Under valget av den grunnlovgivende forsamlingen i fjor ble det valgt inn betydelig færre daliter enn ved forrige valg, samtidig som de typiske hindi-partiene fikk flere representanter. Dette sjokkerte mange, og det gjenstår å se om daliters rettigheter blir styrket eller svekket når den nye grunnloven skal skrives.

 

Tredobbel diskriminering

Å være dalit er ikke lett. Men i Nepal er det heller ikke lett å være kvinne. Systematisk og åpenlys kjønnsdiskriminering finnes i alle deler av samfunnet. Dalitkvinner er dårligere stilt enn resten av befolkningen i Nepal på en rekke områder. Det er færre som kan lese og skrive, de har dårligere helse, de har mindre tilgang til mat og vann, lider oftere av feilernæring og jentene gifter seg tidligere – ofte i 13-15års alderen. De opplever mer vold og har forkortet levetid. Deres deltakelse og stemme blir ofte glemt, både hjemme, hos donorer og myndigheter.

 

Gjennomsyrer hele samfunnet

Diskrimineringen av daliter og kvinner er synlig på alle nivåer i samfunnet – også blant de fremste forkjemperne for menneskerettigheter. I kvinneorganisasjonene blir ikke dalitkvinner invitert og i dalitenes organisasjoner er de lite interessert i å høre om kvinnenes utfordringer. Derfor mener Durga at det er et behov for Feminist Dalit Organization (FEDO) som hun er leder for. Og hun er ikke alene om å mene at denne organisasjonen har livets rett. FEDO har nemlig over 50.000 medlemmer fordelt på 2100 kvinnegrupper i 56 av Nepals 75 distrikter. Organisasjonen jobber både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå for å bedre dalitkvinnenes situasjon.

Tekst: Aina Ertvåg Grødal, Utviklingsfondet